Et barns bønnesvar om 100 dollar!

Faksimile av artikkel i Øvre Smaalenenes Avis 27.september 1979

Igår fikk jeg tilsendt fra min kusine Gerd Brenno Sørum et utklipp fra Øvre Smaalenenes Avis fra torsdag 27.september 1979. Her er et trosstyrkende vitnesbyrd som gjelder Thailand, min pappa og meg. God og trosstyrkende lesning!

Tekst: Dag I. Danielsen

Vi har oppfordret leserne til å fortelle oss om både triste og hyggelige opplevelser. Fra Nils Langli i Skiptvedt har vi fått et rørende brev om en episode som hendte for noen år siden, da misjonær Aage Torp og hans sønn Jan-Aage holdt til i Thailand.

Aage & Jan-Aage Torp med en buddhistmunk i Thailand i 1970

Torp hadde planer om å innrede et bokutsalg og et leseværelse for sjøfolk. Men de hadde ikke penger til å kjøpe bøker, så de ba til Gud om at han måtte hjelpe dem.

Samtidig opplevde Nils Langli i Skiptvedt noe som fikk ham til å sende penger til misjonsarbeidet i Thailand. På den måten ble bønnen hørt, og Torp fikk penger til å kjøpe bøker.

Torp sendte så et takkebrev til Langli, der han blant annet skrev:

Jan-Aages kusine i Askim, Gerd Brenno Sørum, sendte dette utklippet til ham igår

“En dag holdt vi på i forretningen, og vi studerte kataloger og valgte ut kort og bøker fra et forlag i Statene. Utvalget var stort, og Jan-Aage hjalp meg akkurat da.

-Men vi har jo ikke penger, sa Jan-Aage

-Nå skal vi be til Gud om ett hundre dollars, sa jeg, – og nå skal du, Jan-Aage, lede i bønn.

Og så begynte Jan-Aage å be til Gud. Dette så umulig ut. Hvem ville sende oss 100 dollars for dette formålet?

Ukene gikk, og vi tenkte på hvordan bønnesvaret denne gangen skulle komme. Og så – ja, det er helt fantastisk! En strålende og herlig gave fra deg på et slikt kjempebeløp!

Du kan ikke forstå hva dette betyr for oss. Nå kan vi få fatt på mange forskjellige gode bøker på både engelsk og thai.

Din gave var en direkte gave fra himmelen!”

Så langt takkebrevet fra Torp.  Og Nils Langli forteller slik om hvordan han opplevde det hele:

-Jeg hadde jo ikke noen anelse om at våre misjonærer hadde laget i stand et bokutsalg. Heller ikke visste jeg at de hadde bedt om dette. Det er visstnok cirka 8 timers tidsforskjell mellom Thailand og Norge. Så jeg lå og sov da våre misjonærer og gutten ba om dette.

-Men jeg ble ihvertfall vekket ved totiden om natten. Da banket det på mitt vindu minst 4-5 slag, nokså kraftig. Jeg våknet med det samme og tenkte det var noen som trengte hjelp med et eller annet. Det har hendt et par ganger. Jeg sto opp og gikk rundt i alle vinduer for å se hvem som banket på. Så tente jeg på lyset og gikk ut på verandaen, men det var ingen å se.

-Jeg studerte litt på dette. Hadde jeg drømt livaktig, eller hva var det? Men da jeg kom inn, kom det noen tanker til meg, om at jeg skulle sende penger til våre misjonærer. Men jeg hadde jo sendt det som vi var pålagt til hovedkassereren for Øst-Asia. Så det passet ikke riktig det heller?

-Misjonskassen var tom da, så jeg forsto at dette måtte sendes privat. Men jeg visste ikke hvor meget jeg skulle sende. Når det ble dag og lyst, ble det ikke sendt noe. Jeg var ikke så sikker.

Men den bankingen på vinduet synes jeg var litt for ekte.

-Da kvelden kom, ba jeg om at hvis det var riktig at jeg skulle sende penger til våre misjonærer, måtte jeg få en påminnelse til – også om hvor meget jeg skulle sende. Jeg  visste jo ikke dette.

-Neste natt ved samme tid banker det igjen på mitt vindu. Jeg våkner med det samme og tar på meg klær og går ut på gangen. Men det er ingen å se eller høre denne gangen heller. Og da kommer de samme tanker til meg igjen: At jeg skulle sende penger til våre misjonærer, og hvor meget jeg skulle sende også. Og da sier jeg sånn halvhøyt til meg selv: “Jeg skal sende disse pengene imorgen formiddag”.

Nils Langli var dagen etter i banken i Askim og fikk sendt pengene til Thailand. Neste natt sov han uten å bli vekket av banking. Han synes det er hyggelig å se hva et barns bønn kan utrette, og han er godt fornøyd med sin plass i menigheten som misjonskasserer.

Idag holder Aage og Jan-Aage Torp til i Filadelfiamenigheten i Oslo, men de ser med takknemlighet tilbake på det som hendte i Thailand for noen år siden.

About Jan-Aage Torp

My wife, Aina, and I pastor Oslokirken together. We work in several nations of the world. I am a member of the International Coalition of Apostles (ICA).
Gallery | This entry was posted in Norsk, Torp & Co. Bookmark the permalink.