Illustrastrativ tegning om Bibelens Job. (Det har vært dager da jeg følte meg hensatt til Knut Hamsuns “Sult”)
Jeg har en kjenning, jeg foretrekker å si venn, som jeg pleide å møte 3-4 ganger i uken gjennom bilvinduet på drive-thruen til McDonalds på Strømmen. For å kjøpe min iskalde Cola Light som jeg skulle drikke på ferden.
Hun heter Matilde Gaupaas.
Det var fra den gangen jeg var kjent som en forbilledlig pappa for seks barn…
Siden kom dager da jeg følte meg hensatt til Knut Hamsuns “Sult”…
15.april 2011 slo Aftenposten & A-Magasinet stort opp en historie om min sønn Anders, “Helvetesskremsler og demonutdrivelser” & “Pastorens fortapte sønn”.
Matildes blogg
Via Google ble jeg noen dager etter oppmerksom på en bloggpost fra Matilde. Hun skrev:
For eksempel har jeg fått lest hele Aftenposten og A-Magasinet, og fått bekreftet at Jan-Aage Torp er akkurat så kjernekar som jeg trodde han var. Det med onde ånder kan jeg alt om. Det lønner seg forresten å blogge om Jan-Aage Torp. Det må være forklaringen på de høye seertallene her om dagen. Så da gjør jeg det. Jan-Aage Torp, Jan-Aage Torp.
Jeg lo. Jeg hadde ikke møtt Matilde siden drive-thruen i 2005-2007, men jeg husket henne godt. Sosiologistudent og samboer med teologistudenten PiC (forkortelse for “Partners in Crime”) ved det liberale fakultet, en tenkende fyr som forlot Filadelfia Oslo som ganske ung…
Siden har vi kommunisert litt via kvitring og blogg, og hun fortalte om Eivind Kaldestad Oftebro, en studiekamerat av PiC, og som hadde skrevet en spesialoppgave ved TF: “Håp i Jobs bok. På leting etter et livsnært håpsspråk” (studieveileder: Helge S. Kvanvig).
Nå skal ikke jeg anmelde denne Job-oppgaven. Her rekker det å anbefale den på det varmeste! Den satte igang dype prosesser i mitt liv, som jeg vil antyde her. Eivind og Matilde viste meg HÅP!
En åndelig far ringte
Jeg har noen åndelige fedre og mødre, i ulike land.
En dag i løpet av det siste året ringte en sådan, en norsk en:
“Jan-Aage: Når vi ber for deg & Aina hver dag, sier vi til hverandre at du opplever det samme som Job. Men Gud skal snu alt rundt, kjære Jan-Aage. Du skal få igjen det dobbelte!”
Så begynte min vandring inn i Jobs verden. Og hvilken verden!
Wikipedia oppsummerer Jobs historie slik:
“Job var en meget rik og velstående mann. Bibelen forteller om hvordan djevelen prøvde å få ham til å slutte å tjene Gud ved å utsette ham for ulykker. Job ble berøvet sin helse og store deler av sine rikdommer. Tre venner, Elifas, Bildad og Sofar, kommer for å trøste Job. De mener han må ha gjort noe galt slik at han nå blir straffet med ulykker. Mot slutten av fortellingen kommer en fjerde trøster, Elihu, inn i bildet. Han kritiserer først og fremst de tre vennene, men også Job selv, for det de har sagt om Gud.”
Slik ender historien om Job:
“Herren bønnhørte Job. Herren vendte Jobs skjebne da han ba for vennene sine, og lot ham få dobbelt så mye som han hadde hatt før. Alle hans brødre og søstre og tidligere kjenninger kom til ham. De spiste med ham i hans hus, viste medfølelse og trøstet ham for alt det vonde som Herren hadde latt komme over ham. Hver og en ga ham et pengestykke og en gullring. Og Herren velsignet Jobs siste år mer enn de første. Han fikk fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper. Han fikk sju sønner og tre døtre. Den ene datteren kalte han Jemima, den andre Kesia og den tredje Keren-Happuk. I hele landet fantes ikke vakrere kvinner enn døtrene til Job; og faren ga dem arverett sammen med brødrene. Deretter levde Job i 140 år og fikk se barn og barnebarn i fire slektsledd. Så døde Job, gammel og mett av dager” (Job 42:9-17).
Hver dag er en vandring med Herren. Her gjelder det å ikke stole på seg selv. I Guds hånd er det trygt.
Det er HÅP!
