En apostel er som en admiral som styrer flåten i krigføringen.
Hva gjør en person til en apostel? Et profetisk ord? Iver? Stil?
I 2004 var jeg vertskap i Oslo for en konferanse med en hovedtaler fra et annet kontinent. Jeg hadde brutt kontakten med henne tidligere, men hadde bestemt meg for å gjøre et nytt forsøk på å bringe henne til Norge, til tross for en del foruroligende faktorer i hennes liv og tjeneste.
Dette har jeg siden angret på.
For å vinne meg over, la denne taleren opp til en høydramatisk “apostolisk innsettelse” av meg. Uten noe forvarsel tok hun en stor flaske olje og helte over mitt hode, og “satte meg inn” som SELVE APOSTELEN over Norge. Hun hadde ikke nevnt dette for meg tidligere, heller ikke for mine åndelige “coverings” (overordnede), John P. Kelly og C. Peter Wagner. Unødvendig å si at de var sterkt forundret – og rasende! (Jeg har videodokumentasjon fra dette møtet.)
Etter møtet hadde jeg en alvorsprat med henne, og brøt all forbindelse – for godt. Alvorlig skade var blitt voldt på noen mennesker….
—
La meg understreke at apostelskap er ikke en makt-lek, der man deler nasjoner og territorier mellom hverandre. Apostler er tjenere! Fotvaskere, som Mesteren selv!
Apostler er en del av teamet bestående av tjenere som Jesus har salvet (Efeserne 4:1-16). De har en lederrolle (1Korinter 12:28), og sammen med profeter er de grunnleggende for Kirken (Efeserne 2:20). Men de er ikke mer betydningsfulle enn profeter, evangelister, hyrder og lærere. De arbeider sammen, og underordner seg under hverandre.
1Timoteus 4:14 gir noen retningslinjer for hvordan Kristi tjenere blir utpekt: “Forsøm ikke den nådegaven du har, den du fikk på grunnlag av profetiske ord da eldsterådet la sine hender på deg”. Det finnes en iboende gave. Profetiske ord stadfester gaven. Men iverksettelsen skjer gjennom (“eldsterådet”) ledere som har autoritet i ditt liv. Tenk aldri at du er en apostel fordi en eller annen profet har erklært at du er det! Det er ganske enkelt latterlig!
Hva er en apostel?
På 1970-tallet erklærte evangelist Aril Edvardsen at en apostel er en misjonær som krysser kulturelle og geografiske barrierer. Andre erklærte at en apostel er en menighetsplanter. På 1980-tallet ble betoningen lagt på mirakler som selve tegnet på en apostel. Ifor hørte jeg en norsk leder hevde at en apostel er en gründer.
Alle disse definisjoner er overforenklede og utilstrekkelige.
Det nye testamentet utlegger apostelgaven tydelig i Efeserne 4:11-12:
“Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp”.
Apostler blir også nevnt i Efeserne 2:20 og 1Korinter 12:28. Apostelen Paulus og øvrige Jesu apostler omtalte gaven som avgjørende for Kirkens sunne funksjon og opplæring av de hellige.
Ron Cottle og John P. Kelly (Foto: Jan-Aage Torp)
Ron Cottle og John P. Kelly har greid ut om minst tre grunnleggende kjennemerker: Apostler er ambassadører, general-guvernører, og patriarker.
En apostel er en ambassador for Jesus som sendte ham
Apostler er fullt ut autoriserte representanter eller ambassadører for Jesus Kristus som har sent dem. Folk som er utvalgt og autorisert til å være apostler, er allerede disipler – matetes. Det vil si at de var ikke bare elever som lærte fakta fra sin lærer, heller ikke studenter som lærte prinsipper fra sin professor. De var disipler som ble inkarnert den karakter og det vesen som var i deres Mester. Som Timoteus med Paulus, tok de på seg selve isopsuchos—samme sjel eller DNA som deres Herre (Filipperne 2:20).
Forskjellen mellom disipler og apostler er overføringen av exousia. Dette betyr ikke “kraft”, men “retten til kraft”, eller autoritet/myndighet (Matteus 10:1-2). Når man blir utsendt som en apostolos, er man fullt ut delegert og representativ ambassadør for utsenderen. Han bærer i sin person den fulle autoritet av den som har sendt ham.
Jesus verken tenkte eller snakket gresk, men aramaisk-hebraisk. Han tok det greske ordet apostolos fordi gresk var Romerrikets universelle språk. Men Han fylte det med innholdet fra det hebraiske sheliach. Hva er en sheliach? Han er en som er utsendt og autorisert til fullt ut å representere utsenderen. Han representerer i sin person den som har utsendt ham.
Så mens gresk apostolos gir oss ord-formen av Det nye testamentets apostel, er det hebraiske sheliach som besørger innholdet. En sheliach-apostolos er den fullverdige representanten av sin utsender. Som rabbinerne sa: “En manns sheliach er mannen selv” (Beraita 5:5). Gerhard Kittel sier: “Jesu sheliach er fullgod med sin utsender i alt han sier og gjør i utførelsen av sitt oppdrag” (K., TDNT, 1:415).
Apostler er generaler og guvernører
Apostelen er en general eller guvernør. I 2Korinter 10:4 sier Paulus: “Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud….”
Krigføringen i dette verset er strateia og betyr “militærtjeneste“. Vi er i krig og Gud har skaffet utrustning (hopla) som er mektig og egnet til å tilintetgjøre fiendens festningsverker som er bygd opp imot oss. All denne utrustning er mest effektiv under kommando av en fullverdig representant for Kongen – en apostel-sheliach på oppdrag og under ordre. I NT er denne personen en strategos, en kriger-strateg, en general eller guvernør innen sin tildelte sfære.
Som Hans representanter gir Gud apostler oppdrag og mål; som apostler utformer vi strategier for å oppnå målene.
En apostel er en patriark
Vi kommer snart tilbake til dette punktet.
