Bill Hybels

Våren 1997 kom pastor Bill Hybels fra Willow Creek Community Church i Chicago til Norge for å holde konferanse på Radisson SAS Plaza Hotel i Oslo. Vel 1000 deltagere fra alle kroker og kriker av kristen-Norge var der for å lære av denne mannen, som er kjent for sin lavterskels-, søker-vennlige menighet som samler titusenvis av kirkefremmede hver uke til evangeliserende gudstjenester.

Jeg var der. Og det gjorde et sterkt inntrykk på meg!

Nå var jeg positivt forutinntatt i utgangspunktet, fordi en nær venn og kollega av meg har arbeidet sammen med Hybels i årevis, og hadde fortalt hva som skjer i Willow Creek.

Mens det overfladiske bildet som tegnes av Hybels er av en glatt kristendom uten evangeliets kraft og dybde, visste jeg allerede den gangen at Hybels tjeneste går på dypet.

Vel er de evangeliserende møtene noe show-pregede, og neppe av samme kaliber som da Jesus kalte mennesker til radikal etterfølgelse. Men etter at et menneske har tatt imot Jesus som frelser, da blir de ført inn i et radikalt Kristus-liv der hele livet blir disippelgjort.

Jeg har lest at Bill Hybels skal være hovedtaler på norsk pinsebevegelses “predikantkonferanse” neste år, LED13, og da vil jeg gjøre alt for å være der. Sikkert vil de mange konferansedeltagerne bli fristet til å etterligne de overfladiske aspektene av Bill Hybels presentasjon. Men jeg vil oppfordre enhver til å grave dypere, til å finne ut hva denne Gudsmannen virkelig står for, hvilket hjertelag som driver ham i tjenesten for å vinne og disippelgjøre de fortapte!

Under konferansen i Oslo i 1997 hadde Bill Hybels en sesjon der han etter mitt skjønn talte profetisk. Han fortalte offentlig – litt perpleks – at Herren hadde bedt ham om å legge vekk manuset og isteden tale om profeten Jeremias liv.

Budskapet om Jeremia ble alvorsfylt og utfordrende. Hybels vektla hvordan Jeremia hadde forsaket alt, og var endog blitt forlatt av alle, for å tale på Herrens vegne.

Jeg gråt i stolen. Det var gripende, og det var styrkende.

Biskop Bjørn Bue

Etter sesjonen kom en annen god mann bort til meg, min mangeårige venn, avdøde Stavanger-biskop Bjørn Bue. Jeg hadde kjent biskop Bue siden 1980-tallet da jeg fortsatt var famlende til stede i norsk sentral-økumenikk gjennom bl.a. Lausannekomiteen. Etter at jeg ble radikalisert fra midt på 1980-tallet, hadde jeg mistet mange “venner”. Men biskop Bue var ikke svikefull. Han lot meg føle meg inkludert hele tiden.

Biskop Bjørn Bue kom bort til meg etter Bill Hybels mektige profetiske tale om profeten Jeremia. Han så mine tårer, tok meg i armen, og sa: “Jeg tenkte på deg under hele talen, Jan-Aage. Jeg tenkte at dette er nok Herrens spesielle hilsen til Jan-Aage”. Og så klemte han meg.

Fred være over biskop Bjørn Bues vakre og sterke minne!

Bill Hybels er kanskje ikke helt som mange tror.

La oss ta imot ham, ikke som en overfladisk glamour-leder, men som en virkelig Guds mann!