Gravstenen til den første fru Raassina i Pitsanulok, Thailand. (Den andre fru Raassina til høyre. Jeg står ved siden av min pappa til venstre)
Idag er Langfredag (engelsk: “Good Friday”=Gode fredag), dagen da Jesus betalte den endegyldige pris for vår synd. Guds syndfrie sønn ble drept. Endog Pilatus, den romerske landshøvding, erklærte offentlig: “Jeg finner ingen skyld hos denne mannen” (Johannes 18:38).
Som Billy Graham skriver i sin spalte (© 2012 Tribune Media Services 4/6):
Men det som først syntes å være en tragedie var faktisk en triumf – fordi ved sin død på korset kjøpte Jesus Kristus vår frelse. Vi er adskilt fra Gud på grunn av vår synd, og fordi vi er syndere har vi ikke håp om evig liv. Gud er ren og hellig, og endog én synd – bare én – ville være nok til å holde oss ute fra himmelen. Men ved sin død på korset ble Jesus det fullkomne og endelige offer for våre synder – og på grunn av dette er himmelens dør nå åpen for alle som setter sin tro og tillit til Ham.
Og dette er grunnen til at vi kan kalle den dagen da Jesus døde “Gode fredag”. Faktisk var det den mest enestående dag i menneskehetens historie, fordi på denne dagen vant Jesus vår frelse. En gang, sier Bibelen, var vi “uten håp og uten Gud i verden” (Efeserne 2:12). Men nå har vi håp, fordi Kristus døde for oss.
Dette er en vidundelig dag for å motta Jesus inn i ditt liv: “alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn” (Johannes 1:12).
Det skjedde med meg på “Gode fredag” da jeg var 17. Jeg hadde vært frafallen i et års tid, og denne særskilte påsken var jeg hjemme alene på Langfredag. Jeg så et Billy Graham-møte på TV, og idet han ga innbydelsen, ga jeg mitt liv på nytt til Jesus Kristus.
Jeg har aldri gått tilbake. Jeg har aldri angret.
Jeg var Billy Grahams ungdomsformann, og medlem av hovedkomiteen, i 1978 da han holdt et korstog i Oslo. Noen år senere utnevnte Billy Graham meg til medlem av Lausanne Committee for World Evangelization (LCWE)
Jeg har også lært å følge i Hans fotspor, et liv med ufattelig glede – med lidelse og offer. Dette burde ikke overraske fordi Bibelen formidler mange formaninger om å følge i Hans fotspor. Den ny-hedonistiske karismatiske vranglære om selvisk suksess og komfort er en forbrytelse mot Jesu Kristi evangelium.
“Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor” (1Peter 2:21)
Aina med Marianna Klar i Chiengmai, Thailand
Ifjor møtte Aina & jeg min gamle venn, Marianna Klar, i Chiengmai Thailand. Jeg husker henne godt fra mine barndoms dager som misjonærbarn. Marianna (og hennes bror Pekka) er barn av de finske misjonær-pionérene, Werner & Ulla Raassina. (Werner er nå hjemme hos Herren.) Marianna og hennes mann tjenestegjør som misjonærer i Thailand til dags dato. Hun viste en slik takknemlighet til Herren, en vakker ånd. En ånd som bare kan komme av et liv i samfunn, tro, og gledesfylt lidelse med Kristus.
Werner & Ulla Raassina (Mariannas mamma)
Jeg minnes historien om hvordan hennes pappa Werner kom til Thailand i 1946 med sin første hustru.
De var de første pinsemisjonærer blant thai-folket i Thailand, og deres mål var å gå til Burma (Myanmar). Imidlertid ville ikke Jesu Ånd la dem dra dit. Raassina-familien endte opp med å bli i Thailand. I den første tid av deres tjeneste dro han til en bestemt landsby. Der viste en gammel mann seg og mottok ham med stor ære, og sa: “Nå er du kommet”. Den gamle mannen sa at 30 år tidligere hadde noen dratt gjennom landsbyen og etterlatt seg noen skrifter. Landsbybeboerne kunne ikke forstå dem, men denne mannen hadde forståelsen av at de hadde med Gud å gjøre. Han begynte å be at noen skulle komme og tyde tekstene. Tretti år gikk. I det samme året ble Werner Raassina 30 år. Gud brakte svaret til denne gamle mannens bønn fra det fjerne nord. Som resultat begynte en vekkelse i denne landsbyen, etterfulgt av en utøsning av Den Hellige Ånd. Troende i landsbyen ble de første som mottok dåpen i Den Hellige Ånd i Thailand. (Kfr. Arto Hämäläinen: “How to start missionary work in new sending countries”, side 31-32).
Det skjedde store mirakler og gjennombrudd, men også alvorlig forfølgelse.
De var stasjonert i byen Pitsanulok, og fru Raassina (den første) ble alvorlig syk, og døde. Midt i vekkelsens tjeneste for Jesus.
Endog på gravstenen til fru Raassina er pistolkuler fra aggressive landsbybeboere som hatet evangeliet om Jesus Kristus.
På “Gode fredag” er det godt å minnes Jesu Kristi lidelse og offer. Han ber oss følge i Hans fotspor.
Som Raassina-familien. Som Marianna Klar.
Aina & jeg har bestemt oss for å følge Jesus. Ingen vei tilbake.
