Igår ble det fastslått av Stortinget i Grunnlovens §2 at “Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv”.
Jeg beklager at vår Grunnlov ikke lenger fastslår at Norge bygger entydig på den kristne troen, som jo ivaretar alle andre livssyn på en god måte, tuftet på Guds evige Ord, Bibelen. Uansett hvilke definisjoner man velger på ordet “humanisme”, finnes det ikke én entydig basis for dette begrepet. Derfor er Bibelen en mye bedre og tryggere grunnvoll for Norge, som med stor fremgang for alle har bygget på denne grunnvoll siden Eidsvollsmennenes kloke beslutninger i 1814.
Men nå må vi ta konstruktive steg videre. Målet må være å finne tilbake til entydige kristne fundament-formuleringer som kan innføres i Grunnloven i fremtiden. Men så pass godt kjenner vi svakheten i vår nåværende politikerstand, at det vil ta mange år å få inn slike forandringer. I mellomtiden får vi jobbe trinn-for-trinn mot et større mål.
Men hva er denne “humanistiske Arv” som Grunnloven fastslår?
Erling Rimehaug, samfunnsredaktør i avisen Vårt Land skriver en perspektivrik artikkel om hva husmanismen egentlig er i en presentasjon av boken “Hva er humanisme”, forfattet av rektor ved Nansenskolen, Dag Hareide, en av de som har bidratt til utformingen av vår nye grunnlovsparagraf. Både Hareides bok og Rimehaugs artikkel bør leses! Her er det mye godt.
“Humanisme” i denne brede forståelse er ikke et livssyn. Kristne, muslimer, ateister, sosialister, konservative og andre ismer kan kombineres med denne humanisme-forståelsen.
Humanisme har betydd ulike ting til ulike tider og på ulike steder. Hareide begrenser seg derfor til å definere hva humanisme er i Norge i dag:
-Menneskeverdet er helt grunnleggende for humanismen: Mennesket har verdi i seg selv, i kraft av å være menneske.
-Dannelsen er et sentralt begrep i humanismen. Hareide skriver: “Det viktigste sett fra en humanistisk synsvinkel vil være den kontinuerlige kritikk framført av den frie tanke, og at det kan legges fram på en slik måte at andre mennesker kan imøtegå eller bekrefte det.”
-Demokratiet er humanismens politiske alternativ. “Demokrati er en struktur som begrenser maktmisbruk. Samtidig er disse strukturene avhengig av folkets holdninger. Humanistiske holdninger er politiske dyder som gjør at demokratiet kan overleve og foredles”, skriver Hareide.

Levi Fragell har utkjempet sin aggressive kamp imot kristentroen siden tidlig på 1970-tallet. Her er et skjermbilde av Fragell i NRK TV i 1978. Dag Hareide skriver: “Den historiske koblingen mellom ateisme og humanisme er spinkel”.
Erling Rimehaug skriver i sin bokpresentasjon: “I Norge har Human-Etisk Forbund gjort humanismen til sin ideologi. Hareide kommenterer ikke det direkte, men dersom det skal forstås som at den sekulære ateismen har monopol på humanismen, markerer han med dette sin motstand. – En religiøs som ikke kan godta at en ateist kan være humanist, er ikke en humanist, og en ateist som ikke kan godta at en religiøs kan være humanist, er ikke en humanist, skriver han. Historisk sett har de fleste humanister vært kristne, mens den historiske koblingen mellom ateisme og humanisme er spinkel.”

Grunnlovens §2 må på ingen måte sammenblandes med Human-Etisk Forbunds aggressive kristendoms-motstand og almene kamp mot troens utøvelse (HEFs logo)
Vi kan altså fastslå at Norges nye Grunnlov på ingen måte må sammenblandes med Human-Etisk Forbunds aggressive kristendoms-motstand og almene kamp mot troens utøvelse, enten det er kristendom, islam, buddhisme, eller alternativ religiøsitet. For mange av oss er det veldig viktig å forstå denne distinksjonen, så vår kamp for å gjenvinne et entydig kristent verdigrunnlag kan være med innsikt og visdom.
Egentlig kunne vel Human-Etisk Forbund (HEF) med fordel byttet navn til noe som ikke inkluderer “humanisme”, men dette vil de neppe godta. Ifølge Levi Fragell er jo “humanisme” i hans innsnevrede forståelse et livssyn, og han er uenig med Dag Hareides (og Erling Rimehaugs) definisjon som inkluderer troens viktige aspekt. “Bindestreks-humanisme”, kaller Hareide det.
I denne betydning er også jeg definitivt “kristen og humanist”!
Det er interessant og tankevekkende at Human-Etisk Forbund (HEF) skriver på sine nettsider om seg selv: “Humanismen er et demokratisk, ikke-teistisk og etisk livssyn som fremholder menneskets rett til og ansvar for å forme og gi mening til sitt eget liv. Humanismen avviser overnaturlige oppfatninger av virkeligheten“.
Men Norges Grunnlov avviser ikke overnaturlige oppfatninger av virkeligheten. Halleluja!




