På denne pinsedags morgen har jeg kvitret med Levi Fragell. Han fører en kampanje på Vårt Lands debattsted, Verdidebatt. Denne avisen og Fragell har utviklet merkbart sammenfallende interesser.

I dagens kvitring hauser Fragell opp kommentarer i debatten av deltagere som forteller om negative erfaringer fra karismatikken. Mange av disse erfaringer bør vi lytte til, men jeg tar avstand fra å hause dem opp, særlig de som ikke er bearbeidet over tid.

Kvitringer søndag 27.mai 2012

Jeg legger til høyre inn en lesbar skjermdump av vår kvitring.

Jeg vil gjerne utdype her:

I 2001-2002 hadde jeg vært engasjert i spennende omvendelsesarbeid gjennom mange år. Jeg hadde fått folk ut av islam, bahai, TM, ateisme, buddhisme, hare krishnah, homofili, lesbiskhet. Ja endog ut av lutherdom, hehe!

Og alt dette var naturligvis inspirerende for menigheten og sympatisørene. Av og til ble det til og med gode oppslag i media.

Men så begynte jeg å ane et mønster. Ikke alltid var “omvendelsene” reelle. Ikke så sjelden var det sammenblandet med andre forhold, andre motiver, bitterhet, hat, behov for “et eller annet nytt”, familiekonflikter, lojalitet, illojalitet, “løgnens ånd”…

Jeg har derfor gjennom de siste 10 årene praktisert å ligge lavt med offentliggjøringen av folks “omvendelse”.

Naturligvis har det stått dem fritt å fortelle det til sine egne. Genuine opplevelser må kunne fortelles i deres familiære og vennskapelige omgivelser. Men ikke hauset opp av menighetens ledelse.

Etter 3-7 år pleier ting etter hvert å klargjøres, og folk kan stå offentlig frem med troverdige vitnesbyrd. Andre motiver og forhold er blitt avklart.

Jeg syns nok at Levi Fragell har mye å lære på dette området, sammen med sine kumphaner i sekulær-humanistiske og sekulær-kristelige medier…. Selv har jeg sett hvordan disse kretser har grovt utnyttet forhold som jeg kjenner meget godt.