Jeg er en lykkelig mann!

På tirdag blir jeg 55 år gammel. Ingen unnskyldninger.  Det er min alder.

Takk, Jesus, for et rikt liv!

Jeg er så glad for at min vakre kone, Aina, inviterer til en mottagelse for meg. Det er rørende, faktisk.

De siste fem årene har testet meg mer enn noen gang i mitt liv. Jeg ble forlatt for å dø. Nå forstår jeg sykdom og svik. Mer enn noen sinne forstår og verdsetter jeg vennskap, velsignelse, gjenopprettelse og håp:

“For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp” (Jeremia 29:11).

Jeg bærer ikke nag. Bare takknemlighet.

På mange måter har jeg vært som Bibelens Job. Hans liv har oppmuntret meg gjennom ildprøvene.

Wikipedia oppsummerer Jobs historie slik:

Det har vært dager gjennom de siste fem år da jeg har følt meg hensatt til Knut Hamsuns roman, “Sult”….

 “Job var en meget rik og velstående mann. Bibelen forteller om hvordan djevelen prøvde å få ham til å slutte å tjene Gud ved å utsette ham for ulykker. Job ble berøvet sin helse og store deler av sine rikdommer. Tre venner, Elifas, Bildad og Sofar, kommer for å trøste Job. De mener han må ha gjort noe galt slik at han nå blir straffet med ulykker. Mot slutten av fortellingen kommer en fjerde trøster, Elihu, inn i bildet. Han kritiserer først og fremst de tre vennene, men også Job selv, for det de har sagt om Gud.”

Slik ender historien om Job:

Vi feirer livet som Jesus har gift oss! (Foto: Tor H. Lanton)

“Herren bønnhørte Job. Herren vendte Jobs skjebne da han ba for vennene sine, og lot ham få dobbelt så mye som han hadde hatt før. Alle hans brødre og søstre og tidligere kjenninger kom til ham. De spiste med ham i hans hus, viste medfølelse og trøstet ham for alt det vonde som Herren hadde latt komme over ham. Hver og en ga ham et pengestykke og en gullring. Og Herren velsignet Jobs siste år mer enn de første. Han fikk fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper. Han fikk sju sønner og tre døtre. Den ene datteren kalte han Jemima, den andre Kesia og den tredje Keren-Happuk. I hele landet fantes ikke vakrere kvinner enn døtrene til Job; og faren ga dem arverett sammen med brødrene. Deretter levde Job i 140 år og fikk se barn og barnebarn i fire slektsledd. Så døde Job, gammel og mett av dager” (Job 42:9-17).

Jeg feirer det livet som JESUS har gitt meg!